Hudbehandlinger

Alt om solskadebehandlinger

Beskytt huden fra solen og unngå negativ påvirkning av UV-faktor. Dermamedica har utvalg av kremer som vil hjelpe deg med å vedlikeholde frisk hud gjennom hele sommeren.

Tema: Solskader, solbrenthet – forebygging og behandling

TIPS: Vi i Dermamedica vet hvordan vi kan hjelpe deg med:

  • Rynker og fine linjer
  • Redusert spenst og elastisitet
  • Store porer
  • Kviser og arr
  • Ujevn og grå hudtone
  • Ujevn hudoverflate
  • Solskadet hud
  • Pigmentflekker

VÅRE BEHANDLINGSMETODER:

  • Fillere
  • Kjemiske peelinger
  • Diode laserbehandling
  • Vitamininjeksjoner, BOTOX

Beskytt deg fra solen

Er du usikker på når på dagen solen er farligst? Ta skyggetesten!

Hovedregelen sier, at hvis skyggen er lengre enn deg, er solstrålene svakere og du kan oppholde deg utendørs uten samme risiko for solforbrenning, men når skyggen din er kortere enn din faktiske høyde, bør du holde deg i skyggen eller smøre deg ekstra godt inn.

Når du skal beskytte deg fra UV-strålene som kommer midt på dagen bør du smøre deg skikkelig. Prøv deg frem til hvilken kremtype som passer for deg. Noen foretrekker fete kremer, andre gjør ikke det.

Heldigvis her i Norge er det vanskelig å lyve om solfaktor. Alle kremer som selges i Norge kontrolleres av Mattilsynet for at de oppfyller retningslinjer fra EU. Du trenger derfor ikke å kjøpe dyre merker for å være trygg på solfaktoren. Det er dessuten helt trygt å kjøpe på apoteket.

Du kan også bruke din solkrem fra i fjor. Solkrem tåler godt varme og temperatursvingninger. Derimot tåler den luft dårlig. Hvis kremen har stått uten kork på tuben, da bør du kaste den.

Mote og trender

Før 1900-tallet var solbrun hud tegn på lav status, og verbet «å sole seg» fantes ikke. Direkte sollys var noe man måtte beskytte seg mot. Bare utearbeidere og fattigfolk fikk farge om sommeren.

Derimot i dag, med fokus på hudkreft og tynt ozonlag har det å sole seg blitt et dilemma, der vi rives mellom frykten for solskader og hudkreft og ønsket om å være brun og nyte solens positive helseeffekter.

Én ting er likevel helt klart: Vi streber ikke etter å bli så brune som på 1980-tallet. Å være mørkebrun av soling er ikke lenger forbundet med friskhet. Folk ønsker en lys, naturlig brunfarge.

Bruk solkremen riktig

Pass på om du ikke smører din solkrem for tynt på. Ofte bruker vi bare halvparten eller en fjerdedel så mye som produsentene gjør når de fastsetter solfaktoren i laboratorietester. Dermed får kremen tilsvarende mindre effekt. En krem som er oppgitt med faktor 15 får kanskje bare faktor 4 når du har den på deg

Redde for rynker

At voksne kvinner er redde for rynker, er noe solkremindustrien tar på største alvor.

Bevisste kvinner bruker solkrem for å forebygge at huden eldes av sol. Frykt for rynker gir en ekstra motivasjon til å bruke solkrem. Menn er generelt blitt flinkere til å smøre seg, men ikke for rynkenes del, sier han.

Det er solens langbølgede UVA-stråler, som går dypt ned i hudens bindevev, som kan forårsake rynkete hud.

En tredjedel av solfiltre i dagens solkremer skal beskytte mot disse strålene, mens resten beskytter mot kortbølgede UVB-stråler, som er mer assosiert med solbrenthet og hudkreft.

Solskader kommer frem senere i livet

Solskader kommer frem senere i livet.

Spesialist i hudsykdommer, Tor Langeland, har sett mye solskadd hud i sin mangeårige praksis:

– Nesten alle over 70 og 80 år får etter hvert solskaden solar keratose, som i noen tilfeller kan være forløpet til hudkrefttypen plateepitelkreft, sier han. Også folk som ikke har solt seg noe særlig, kan få dette fordi de har oppholdt seg utendørs gjennom et langt liv. Heldigvis kan disse hudforandringene lett fjernes, og de utvikler seg sjelden til kreft, forklarer hudlegen.

Mens solar keratose er et resultat av totaldosen med sol i løpet av livet, kan føflekkreft (malignt melanom) bli resultatet hvis du gjentatte ganger utsetter blek og uforberedt hud for store soldoser, ifølge Langeland.

Snille og farlige stråler

Det er B-strålene som kan være farlige, og det er disse solkremen er ment å beskytte oss mot. Det er de samme strålene som fantes i høyfjellssolene som folk hadde hjemme før i tiden.

– B-strålene er mer eller mindre borte om vinteren når sola står lavt på himmelen. Men rundt påsketider kommer sola høyere, og da dukker B-strålene opp, forklarer hudlege Per Helsing ved Oslo universitetssykehus.

Ifølge legen skiller A-strålene seg ut ved at de når frem hele året, så lenge sola skinner.

Dette er de snillere strålene. De fremkaller sannsynligvis i mindre grad kreft, men i motsetning til B-strålene, trenger disse dypt ned i huden. Og dypt under huden ligger hudens egen strikk, elastikken. Strekkevnen svekkes av for mye A-stråler, og vi får rynker.

– B er altså viktigst hva angår kreft, mens A i tillegg gir rynker, oppsummerer Per Helsing.

Bedre vaner

Sammenlignet med nordmenns solvaner for få tiår siden, mener Langeland at vi er blitt mer fornuftige. I dag vet alle at solen kan være skadelig, og for de fleste er det ikke lenger så attraktivt å være veldig brun. Solbrente barn er et sjelden syn, noe det ikke var før. Foreldre er blitt flinkere til å smøre barna sine og også seg selv, sier Langeland.

Fakta om solskader:

Solskader kan være kan være akutte, det vil si UV-overdose som kan skje i løpet av minutter til timer med soleksponering eller annen UV-kilde(solarium, UV-lamper til beh av hudsykdommer, eller tidligere «høyfjellssol», se solforbrenning. En akutt solskade kan gi en varige ettervirkninger pga DNA skade som gir celleforandringer og/ eller hudkreft av forskjellige typer på sikt. Bindevevet kan også skades slik at aldersforandringer i huden forsterkes. Stor samlet UV-belastning over tid uten at huden blir brent, men med påvirkning av de forskjellige hudlagene danner utgangspunkt for en «kronisk solskade» som medfører økt forekomst av celleforandringer ; «solar keratose», ufarlig hudkreft ; «basaliom» , overhyppighet av føflekkreft; »melanom», og skade på bindevev med rynker og furer; «solar elastose», og pigmentforandringer som såkalte leverflekker; «lentigines»- Alt dette kan motvirkes og i stor grad unngås ved å ta forholdsregler som solkremer, parasol, klær, hodeplagg mm samt å unngå unødvendig eksponering.